En jeg er glad i...

En

fin

sommer-

dag

sammen

med

min

kjære

Daniel!

Her er jeg.. endelig, etter en liten pause... en litt lengre pause kan man vel si! Og mye har skjedd siden den gang Jorun og jeg lå på Mombassa`s flotte strender....

For det første: Ja, jeg kom meg trygt tilbake til vakre Norge, uten noen store skader, men med mange nye erfaringer, opplevelser og vennskap som jeg absolutt ikke ville vært uten..! Selv om jeg tror jeg fortsatt verken forstår at jeg er i Norge, eller at jeg har vært i Etiopia...

For det andre: Noen synest nok det er spennede med sånne kjærlighetsgreier... Og endelig har Elisabeth, som alltid har ventet på den rette prinsen, funnet han. Det var nok ingen hvit hest med i bilde, men man kan ikke alltid få hva man vil..! Men jeg må si at jeg er og var utrolig heldig, og jeg er veldig glad i, og savner Daniel masse masse. Ja, vi har vært borte fra hverandre 2 uker nå, og det er bare halveis... Jeg trenger virkelig at folk oppmuntrer meg, for dette tar på... =)

For det trendje: Jeg håper jeg kan bruke dette som en unnskyldning for å ikke oppdatere bloggen min. Men jeg har vært syk, og er fortsatt syk.. Kyssesyken og en sykdom som heter borreliose, kommer av flott-bitt. Så jeg har ligget noen uker strekk ut, uten å orke noen-ting-som-helst. Men her kommer gobiten, fordi nå føler jeg meg bare bedre og bedre... Halleluja!

Ja, det var vel en kort oppsumering!

Men la oss ta en liten titt tilbake til Etiopia...

Da kan vi først og fremst kikke litt på Jorun, som de fleste av dere kjenner. Men et år i dypeste eller ødeste Afrika, kan man få varige men...! Men hun er da fortsatt seg selv den damen!

Det er vanskelig å oppsumere 4 mnd, kort og enkelt her.. Jeg vet om jeg skriver for mye, er det ingen som leser det alikevel. Tidligere har jeg skrevet om Guds trofasthet. Det er nok det jeg tenker om disse mnd også. Selv om livet i Koffale til tider var veldig utfordrende, noen ganger var jeg bare drittlei av det meste, var liksom Gud fortsatt med oss. I løpet av de siste 2 mnd fikk vi se 10 mennesker tok imot Jesus, være med på dåpen til 5 av dem, og like etter at vi hadde reist fra Kofale kunne evangelisten vår fortelle at 5 nye hadde tatt imot Jesus på en uke.

Nå kommer det vist besøk her... så jeg får skrive litt mer senere...

I'm back!

Wow, livet er herlig dere. Solbrun... solbrent heter det kanskje, blaa himmel og hvite strender saa langt oeye kan se! Med internett som min blogg funker paa! Kan det bli bedre.

Som du kanskje forstaa er jeg ikke lengre i Etiopia! Kenya- wow, det er flott land! Jorun og jeg maatte ut av landet en liten tur, for aa fornye visum! Saa vi har vaert her noen dager, opplevd mye bra og syke ting... Vi klarer liksom alltid aa rote oss oppi ting, men vi elsker jo eventyr, saa det er flott det da!

Men naa har jeg virkelig mye paa hjertet mitt. Det er skjedd saa sykkt mye de siste to mnd, men jeg har jo ikke oppdatert noen ting, siden bloggen ikke funket der... Saa hvor skal jeg begynne?

Som du sikkert har faatt med deg har vi bare vaert to paa team, Daniel maatte reise hjem, pga sykdom. Saa da ble det to toeffe jenter all alone in Koffale. Vi har hatt en veldig spennede tid. Det er helt annerledes aa vaere 2 enn 3, baade positivt og negativt. Vi kjenner begge at det har virkelig vaert rett hvordan ting ble. Jorun og jeg har virkelig kost oss. Men vi gleder oss til aa treffe Daniel som naa er tilbake i Etiopia.

Koffale er en kongeplass, selv om folk til tider gjoer litt rare ting, og vi aldri helt vet hvordan vi skal oppfoere oss. Hadde en stilig stilig tur for noen uker siden. Drog med oss tre 17 aaringer fra kirka, langt langt ut paa landsbygda. Vi kaller det teamtur og besoekte en kirke! Men det som var det spennede var turen dit! Som tidligere har jeg sagt at bilen ikke er helt i stroeket! Men dette var toppen paa kransekaken som det heter! Batteriet flatt, dinamo funket ikke. Ikke noen starter, bremsene slutten aa funke. Dette er oede veier, da er det ikke bare litt oede, men helt oede... Lite biler og folk langt inne i fjellene i Etiopia har ikke altfor mye peiling paa bil.. Men disse gutene, har tro som det holder, saa naar bilen stoppet gang etter gang var det full snag og forboenn i bilen, helt til noen kom og hjalp oss. Tro det eller ei, klarte disse to blonde jenten fra norge seg denne gangen ogsaa! Men ikke alene, men med en stor Gud! Ene plassen bilen stoppet var rett utenfor en moskee, i ett svaert hardt muslimsk omraade, i en svaer soeleputt, masse folk, som ikke er kjent for noen vennlighet, med spyd... Her ble vi altsaa forbudt aa be hoeyt, bare for sikkerhetens skyld.. Men Gud var med, bilen ble fikset hver gang! Ahh, naar vi kjoerte far Addis her en dag falt fordekket av forresten, saa da har jeg faatt opplevd det ogsaa!

Du maa jo tror at jeg er blitt bilfrelst, siden eg kun skriver bil. Det stemmer virkelig ikke! Naa er det en fryd aa foelge buss, for deg som har vaert i Afrika, vat kanskje at det ikke er som i Norge, men fortsatt er det bedre nen vaar kjaere blaae nissan =)

Som jeg skrev er jeg i Kenya! Sola gaar snart ned min siste dag her, saa jeg maa nesten stike aa faa litt sol paa kroppen foer det er tilbake til Koffale, med skaut paa hode og bukse med skjoert paa!

Men ha det fint saa lenge! Elisabeth har det flott, hun trivest i Afrika! kom gjerne paa besoek, det er elskverdig!

Godt nytt år!

Hei hei, takk for sist! Lenge siden jeg har vært her nå..! Det er liksom ikke like stas å oppdatere bloggen når jeg ikke kan se deg selv, eller lese komentarer. Den siste mnd har det ikke gått ann å opne noen blogge... Men kan jo alikevel oppdatere, siden det skjer litt av hvert her..

Jula og nyttår har gått uten at jeg har tenkt så mye på det. Det blir liksom ikke helt det samme i Etiopia.. Men egentlig så er det helt greit, man trenger ikke alltid feire slik man feirer til vanlig! Vi har hatt noen avslappende dager i Addis, egentlig skulle jeg sitte i Koffale ikveld, men som sagt tidligere er det ikke alltid lett å vite hva som skjer dagen i morgen.. Så jeg blir nok her litt lengre.. Får ta ting som de kommer.

Halve tiden min i Etiopia har gått nå.. Det er så mange ting som kan sies. Først og fremst må jeg si at jeg er takknemlig for at jeg får være her, takknemlig til Gud for at han sendte meg hit. Alle ting jeg får lære... Alle menneskene jeg møter. Står en i kø på postkontoret eller sitter i minibussen i byn får en alltid kontakt med mennesker rundt - snakker og ler sammen. Det som er det rare er kanskje at dette kjennes ut som den mest naturlige plassen å være nå. Mange ting kan kjennes så fremendt, samtidig som jeg føler meg hjemme!

Var forresten veldig bra ukene i Koffale før jul. Mye gøy skjedde. Hadde fellesmøter sammen med de ulike kirkene der. Mange ting skjedde. En døv dame fikk hørselen, og mange ble satt fri fra onde ånder. Tror virkelig at Gud setter pris på litt enhet! Oppmuntrende å se forandringen som skjer i Koffale, hvor kirkene står mer og mer sammen!

Det skal sies at jeg er vedlig trett nå, så det blir ikke så lange oppdateringen! Men nå er det ett nytt år, med nye muligheter, så jeg skal prøve å få skjerpe meg litt her...!

Hjem kjaere hjem!

Det er ikke Norge det er snakk, men mitt hjem i Koffale. Jeg skal hjem igjen. Sitter i Shasamenne igjen, den lille byen foer vi kjoerer inn paa vaar 27 km lange alldeles humpete vei.

Det er en stund siden jeg har fortalt hva som har skjedd. Livet blir ikke alltid slik man forventer det aa bli. Man vet aldri helt hva som skjer. I gaar ble jeg foerst stoppet av politiet, etterpaa var det nesten kraesj i en bil som plutselig kom rundt en litt uventet sving..! Ikke tvil paa kjoere-genskapene mine, jeg er flink =) Men hva jeg mener er at man ikke altid vet hva som skjer. Slik er livet mitt, livet vaart i Etiopia. Det har vaert mye frem og tilbake til Addis fra Koffale. Siden Daniel ikke er helt paa topp ennaa, ble det i all hast til Addis sist mandag, der han har ligget i senga aa blitt tatt godt vare paa. Mens Jorun og jeg proever da aa farte rundt litt! Saa da reiste vi like godt tilbake til Koffale. Skal bli godt aa komme tilbake noen dager. Som jeg sa blir ikke ting som vi planlegger, men da er det ekstra godt aa kjenne at Gud planlegger for oss.

Synest det er kult hva som skjedde sist uke. Paa mandag kl halv tre hadde vi ingen planer om aa dra til Addis, men fem timer senere satt vi der. Daniel hadde nemlig faatt beskjed at han hadde tyfoid feber. Naar vi kjoerte tenkte jeg paa om Gud kanskje hadde en plan med det, men ikke viste jeg. Dagen etter fikk vi hoere at det hadde vaert opptoeyer i Koffale samme dag, mellom kristne og muslimer. Noen med-arbeiderer maatte roemme til naermeste by! Men heldigvis ble det ingen drept! Det er slik som skjer her. Det er ikke direkte kult at det som skjer skjer, men aa se Guds beskyttelse og ledelse vil jeg si er godt. Hvordan Gud kan snu en situasjon hvor Daniel er syk, til noe godt! Det er godt aa kjenne Han!

Elles skal det sies at Elisabeth kan vaere litt lei av og til, vil ikke si at hun har kultursjokk, jeg er fremdelse glad og lykkelig. Men kan jo vaere litt slitsomt naar alle ting er fremmendt! Naar ingenting er slik det pleier aa vaere! Men godt aa ha en som vet hvordan Han kan oppmuntre.

" Frykt ikke du kvinne som er saa hoeyt elsket!
Fred vaere med deg!
Vaer strerk, ja bare vaer sterk!
Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa:
Tal. min Herre, fordi du har styrket meg"

En vakker kveld!

Det er mange stjerne på himmelen i Afrika. Etter det jeg har hørt kan øyet bare se 3000 av dem. Men uansett hvor mange det er synest Elisabeth det er meget vakkert med stjerner. Hun liker også sommer. Nå er det sommer i Afrika. Har jeg det bra? Det kan vel diskuteres, men en fin kveld har jeg hvertfall hatt!

Vi skulle en liten tur til en kamerat av oss. Første gang vi besøkte han, og vi gledet oss til å ha en etiopisk aften. Etioperer er vedlig glade i familien sin, defor var hele slekta hans der siden vi skulle komme, koslig det! Elisabeth er som sagt glad i stjerner, derfor satte hun stor pris på å lov å sitte ute i gresset i hagen en liten stund. Det ble en lang stund da både bord, stoler og sofa ble bært ut i gresset. Og hele slekten ble sittene rundt. Vi koste oss med deilig ingjara, og en liten kaffe-sermoni på slutten! En fin-fin kveld, med sommer, stjerner og venner!

Jeg sitter i Shesamenne. En liten by en time fra landsbyen vi bor i. Er paa internett, er godt aa hoere litt hjemmefra igjen! Til vanlig kjoerer vi rundt i vaar blaae Nissan, men idag valgte vi aa gjoere ting litt annerledes. Bussen. De lo av oss i bussen naar vi fortalte at det er faste buss-tider i Norge. At bussen kan kjoere selv om det bare er en person med. Det gjoer den aldri her, her er det fult! Det var en koslig tur med prating, oeyne som stirret og litt synging. Egentlig hadde vi lyst aa sitte ute paa taket. Daniel gjorde det. Men siden Jorun og jeg er jneter fikk vi ikke lov. Men Daniel hadde det fint, og resten av bussen fikk noe aa snakke om!

Har vaert en uke paa landsbygda naa! Hmmm, hvordan har det vaert! Annerledes. Byliv og bondeliv her er ikke til aa samenligne her. Vi bor i ett orange og lyseblaatt hus, som er bygd opp av mold, med litt sement paa. Utedo, eller "hull-i-bakken-do". Siden det er regn-tid naa, er da doen vaar full! Men det det skal sies at vi har faatt oss inlagt vann, er ikke det flott! Er bare det at stroemmen og vannet forsvinner i tid og utide, men det er vel bare koslig..?! Noe mer? hvordan ser det elles ut rundt oss...?? Litt vanskelig aa forklare. Vi bor liksom som i ett "byggefelt", hus tett i tett.. Med gater. Ikke gater av asfalt, men av gress, gjoerme, kyr og hoener. Er groent og fint her, 2500 m.o.h.

Er godt aa kjenne at naa er jeg endelig kommet paa rette plassen, ikke bare spraakskole og venting i Addis. Har brukt uka som har vaert paa aa komme oss paa plass, finne roen. lage det fint i huset. Soeke Gud. !! Vi er veldig spente paa hva Gud har for dette aaret! "Se, Jeg gjoer noe nytt."

Jorun var ute i bilen en dag, ventet paa noen. Mens hun satt der kom det mange barn rundt. De kikket paa bilen. Etterhvert begynte de aa spytte paa den, slaa med jern-roer, pytte steiner inn i eksos-paatta, putte ting inn i noekkelhullene. Jorun kunne ikke gjoere noe. Hver dag hoerer vi barn i nabo-husene som hyler. De faar juling! Slik er kulturen her. Barn vet ikke hva som er riktig og galt. Mange barn har foreldre som drikker, som slaar dem mye. De fleste har bare ett par klaer, mange faar ikke spise seg mette! Det er spesielt aa vaere kalt av Gud til en plass som dette! Vi ser at behovet er stort! Mye trenges aa forandres. men det er bare Gud som har makt til aa gjoere det! I dag tidlig leste jeg fra 2. mosebok.2. "Noedropet deres under slaveriet naadde opp til Gud. Da hoerte Gud deres sukk" I kap.3.7 staar det "..klageropene deres over slaveriet har jeg hoert, for jeg kjenner lidelsene deres." Gud svarte de, han tok dem ut, fridde dem. Gud hoerte noedropet! Vi oensker aa sende et noedrop fra Koffale. Koffale trenger Gud!

I morgen begynner undervisningen paa skolen. 120 elever er det naa, fra 1-4 klasse. I landsbyen er det 85% som ikke kan lese og skrive. Det er 98% muslimer. Mange muslimske foreldre sender barna sine paa skolen, paa en kristen skole. De spoer naar de hvite kommer, det er derfor de sender dem til skolen. Det er kult at Gud kan bruke vaar farge skinn til aa vise for barna hvem Han er. Jeg skal undervise i tegning! Hmmm, spennende! Hadde vel ikke akkurat tenkt det, men det maa jo vaere det goeyeste jeg kan faa, saa det er flott! Men uten papir, farger eller maling er det litt vanskeligere, men det ordner seg vel etterhvert! Gleder og gruer meg! Jorun skal ha engelsk og Daniel sport!

Det var litt fra meg idag! Jeg har det bra, godt i hjertet mitt! Snakkes! Nagatti!