Hjem kjaere hjem!

Det er ikke Norge det er snakk, men mitt hjem i Koffale. Jeg skal hjem igjen. Sitter i Shasamenne igjen, den lille byen foer vi kjoerer inn paa vaar 27 km lange alldeles humpete vei.

Det er en stund siden jeg har fortalt hva som har skjedd. Livet blir ikke alltid slik man forventer det aa bli. Man vet aldri helt hva som skjer. I gaar ble jeg foerst stoppet av politiet, etterpaa var det nesten kraesj i en bil som plutselig kom rundt en litt uventet sving..! Ikke tvil paa kjoere-genskapene mine, jeg er flink =) Men hva jeg mener er at man ikke altid vet hva som skjer. Slik er livet mitt, livet vaart i Etiopia. Det har vaert mye frem og tilbake til Addis fra Koffale. Siden Daniel ikke er helt paa topp ennaa, ble det i all hast til Addis sist mandag, der han har ligget i senga aa blitt tatt godt vare paa. Mens Jorun og jeg proever da aa farte rundt litt! Saa da reiste vi like godt tilbake til Koffale. Skal bli godt aa komme tilbake noen dager. Som jeg sa blir ikke ting som vi planlegger, men da er det ekstra godt aa kjenne at Gud planlegger for oss.

Synest det er kult hva som skjedde sist uke. Paa mandag kl halv tre hadde vi ingen planer om aa dra til Addis, men fem timer senere satt vi der. Daniel hadde nemlig faatt beskjed at han hadde tyfoid feber. Naar vi kjoerte tenkte jeg paa om Gud kanskje hadde en plan med det, men ikke viste jeg. Dagen etter fikk vi hoere at det hadde vaert opptoeyer i Koffale samme dag, mellom kristne og muslimer. Noen med-arbeiderer maatte roemme til naermeste by! Men heldigvis ble det ingen drept! Det er slik som skjer her. Det er ikke direkte kult at det som skjer skjer, men aa se Guds beskyttelse og ledelse vil jeg si er godt. Hvordan Gud kan snu en situasjon hvor Daniel er syk, til noe godt! Det er godt aa kjenne Han!

Elles skal det sies at Elisabeth kan vaere litt lei av og til, vil ikke si at hun har kultursjokk, jeg er fremdelse glad og lykkelig. Men kan jo vaere litt slitsomt naar alle ting er fremmendt! Naar ingenting er slik det pleier aa vaere! Men godt aa ha en som vet hvordan Han kan oppmuntre.

" Frykt ikke du kvinne som er saa hoeyt elsket!
Fred vaere med deg!
Vaer strerk, ja bare vaer sterk!
Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa:
Tal. min Herre, fordi du har styrket meg"